Blodspor
 

Norwegian only...

Zinos blodspor karriere startet etter vi hadde gått på Valpekurs. Instruktøren der

har to Cocker spaniels som hun trener på spor. Da hun spurte om vi ville være med

og prøve syntes vi dette virket spennende .

Både vi tobente og Zino ble heltent og trente jevnt og trutt i allslags vær, og Zino

gjorde fine fremskritt. Utpå høsten meldte vi oss på et blodspor-kurs i regi av

Spanielklubben i Bergen. Her lærte vi mye, både legging av spor og å lese hundens

adferd i sporet, noe som er veldig viktig, siden en dårlig fører kan ødelegge for en

god hund. Sportreningen er en kjempefin trening både for hunder og mennesker,

det gir hunden mulighet til å utvikle en av sine viktigste sanser, samtidig som den

også får brukt sine kreative egenskaper og ikke minst gir sportrening mange fine

naturopplevelser.

Et blodspor er et simulert søk etter skadet vilt, et prøvespor skal være minst 600 m

langt og skal bestå av følgene hindringer: Fire 90 graders vinkler, den ene med et

10 m avhopp, et avhopp på rett strekning, sårleie og sporslutt. 

Et spor kan se slik ut ( se tegning under )

Når man begynner sportrening legger man kun et enkelt rett spor på ca 100 m før man

øker lengden og legger til vanskelighetsgradene etterhvert. 
I begynnelsen kan man gå sporet like etter en har lagt det ut, men etterhvert som hunden

blir flinkere, kan man øke vanskelighetsgraden ved å innføre flere hinder og ved å la

sporet ligge lenger. En ferdig trent hund må klare å gå et spor som har lagt i minst 12 timer.

Dersom du lurer på hvordan det går med Zino sin trening, kan du lese sporloggboken HER.

Prøveresultater kan du lese HER.